Nr. 80: Hvor farlig er det for en kristen å ha vantro venner?

Spørsmål 80:

Hvor farlig er det for en kristen å ha vantro venner?

Svar:

Det er stor forskjell på å være nyfrelst og å være “gammel” frelst her mener jeg.

Som nyfrelst må en søke inn til det kristne felleskapet, men som “gammel” frelst og som en sterk kristne skal en og kan en ha alle typer venner, selv ikke troende!

Håper dette har gitt deg en grei forklaring? Det handler om å påvirke, men først verne om sitt eget liv før en verner om andres!

Jesus sa hva gagner det et menneske om en vinner hele verden men skader sin sjel?

Når det gjelder å få fram den dypeste mening i de tunge ordene om å være fordømt og fortapt, kan visst ingen svare utfyllende.

Sannheten
Carl Olof Rosenius sier: «Ingen kan skildre fullt ut sannheten om det å være frelst her i tiden og i evigheten. Hadde vi fått se det og skjønt det, ville vi ha dødd av bare glede.»
Og ingen kan heller fullt ut forklare hva det vil si å gå evig fortapt. Å komme til helvete og ikke kunne reddes. For der å bli utslettet.

Men, her på "denne siden" av evigheten, må vi tro Bibelens ord. Vi har ikke noe annet å holde oss til som veiledere og tilhørere.
Å gå fortapt, det er at livet ble mislykket totalt for et menneske!
• En ble ikke det en var tenkt til av Skaperens og Frelsens Gud. Livet, den fagre skatt, gikk tapt! Eller som Jesus sier: «[...] tar skade på sin sjel [...]» (Matt 16,26, 1930-overs.)
• Dette "tap" er så stort at Jesus sier: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Matt 16,26). Når sjelen er tapt, er alt tapt!

1. Kor. 9. 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
Tror det ligger en og flere dyrebare hemmeligheter her. Vi må og skal først under alle forhold først passe på vårt eget liv, og verne om det. Når vi det gjør, har vi eller lov til alt som gagner og er til oppbyggelse!

Her er et innlegg hentet fra nettet:

Venner viktigst for psykisk velvære
Venner, sosialt nettverk og jobb er noe av det viktigste for folks psykiske helse, viser ny undersøkelse. Nå skal kommunene bli flinkere til å gripe fatt i alle sider av livet til dem som sliter.
Stadig flere sliter med psykiske lidelser av ulik alvorlighetsgrad. Mye fokus har vært på manglende tilbud til akutt psykisk syke. Dette skal styrkes. Samtidig ønsker Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) å sette søkelyset på hvordan kommunene kan tilrettelegge tilværelsen til psykisk syke på en måte som gir dem et verdig og meningsfylt liv. I en fersk undersøkelse Opinion har gjennomført for SHdir blant et tilfeldig utvalg i befolkningen (totalt 2565 personer) om hva de tror har betydning for folks psykiske helse, kommer det blant annet frem at:
* 92 prosent mener venner og sosialt nettverk har stor betydning.* 87 prosent mener det å ha et arbeid å gå til har stor betydning.* 65 prosent mener hobbyer og fritidsaktiviteter har stor betydning.I tillegg mener noe under halvparten at det å ha egen bolig har stor betydning for menneskers psykiske helse. - Vi har lett for å tro at folks indre liv og følelsesmessige tilstand er det viktigste. Når folk flest mener at det viktigste for meg er relasjonen til folk rundt meg, så stemmer det imidlertid godt med gammelt bondevett, sier Bjarte Stubhaug, psykiater og divisjonsdirektør ved divisjon for psykiatri på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Han mener undersøkelsen bekrefter det man har visst lenge, men som fagfolk ofte har lett for å glemme. - Har man et godt nettverk og føler at noen er glad i en, så tåler man endel vanskelige tanker og følelser, sier Stubhaug.
Praktisk hjelp.
I en ny veileder om psykisk helsearbeid for voksne i kommunene påpeker SHdir betydningen av at en rekke praktiske forhold blir lagt til rette. I veilederen legges det blant annet vekt på hvilke rettigheter psykisk syke har, og det understrekes klart og tydelig at kommunene har et ansvar for å gi et godt tilbud. Et viktig mål for dette arbeidet i kommunene er blant annet å fremme tilhørighet og å bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre sine egne liv. Skal man lykkes med det, må man, helt i tråd med hva undersøkelsen viser, tilrettelegge for permanente og gode boligtilbud, man må etablere sosiale nettverk og bidra til at den psykisk syke får en jobb å gå til. - Dette er en del av opptrap-pingsplanen. Det handler om å skaffe dem som har vært psykisk syke, og som kanskje fortsatt sliter, et nytt liv. Da må en rekke praktiske forhold på plass. Dette handler også om å forebygge tilbakefall, sier Trond Christensen, prosjektleder for kommuneprosjektet innen psykisk helse i SHdir.
Øremerkede midler.
- Hvordan skal dere få kommuner med trange økonomiske rammer til å følge opp dette?- Det er i opptrappingsplanen for psykisk helse øremerket midler til kommunene. Dette er noe av det pengene skal brukes til. Vi skal i løpet av våren reise rundt i alle fylker for å presentere veilederen, for å sikre oss at alle er vel kjent med denne, sier Christensen. Den erfarne psykiateren Bjarte Stubhaug synes det er viktig å legge til rette for den praktiske hverdagen, men påpeker at dette ikke må føre til at kommunene nedprioriterer andre deler av tilbudet. - Det er endel som har såpass store psykiske forstyrrelser og plager at de ikke klarer å ta tak i livene sine. De trenger livslang behandling, mange av dem med medikamenter, sier Stubhaug.

Tror at en kan og vil finne venner i kristne menigheter og miljøer, bare en er tålmodig nok. Klikkvesenet og mange andre ting er selvfølgelig veldig negativt. Men min erfaring er at det alltid ordner seg bare en har tro og tålmodighet!