Spørsmål 71:
Hva mente Jesus med at den som finner sitt liv skal miste det, og den som mister sitt liv for hans skyld skal finne det?
Svar:
Matt. 16. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
I Guds rike er det motsatt en i verden. I verden lykkes man, i Guds rike og i Guds menighet gir en avkall på sitt eget for at Jesus skal vinne skikkelse i en og skal dø i seg selv for at Jesus skal komme til med sitt liv og oppstandelse kraft!
Legg merke til ordlyden, finne sitt liv og tape. Vi kan oppnå alt i denne verden, men lever vi ikke i samsvar med Guds ord og Guds vilje så holder det ikke. Oppnår vi alt, men ikke har Jesus i hjerte, er vi lutfattige og på vei mor fortapelsen.
1. Kor. 9. 24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.
Vi skal være disiplinerte og ha fokus som en idrettsmann. Han nekter seg alt for å vinne. En bokser slår ikke i løse luften, men slår for å knocke ut motstanderen. På samme måten disiplinerte Paulus Ånden i sitt liv for å slå ut det gamle menneske i seg selv. Det er disiplin det, det er å vinne seier det, det er å leve som en kristen.
Her går store deler av kristenheten feil ved å ha fokuset på annet en å vinne seier i sitt eget liv. Det er her den største og viktigste kampen foregår. Hvordan vinne seier? Det er ved å følge Jesus og Guds ord nøye, så enkelt, så vanskelig!
Tenk f.eks. på Emanuel Minos, Norvald Yri, Lise Karlsen og David Østby som skal lære og belære andre på Visjon Norge. Der går de inn til en Pastor, Jan Hanvold som lever i åpenbar synd. Hva gjør en da? Legitimerer for synden og påfører både seg selv og andre synd som i ytterste konsekvens vil lede til fortapelse.
Det hjelper ikke å vinne hele verden for Jesus hvis en ikke selv lever i samsvar med Guds ord. Det var det Jesus også sa her, hva hjelper det å vinne verden? Ingenting hvis en ikke undertvinger sitt eget legeme som Paulus underviste om til Korinterne.
Vi må ta innover oss at Herren krever alt av oss, skal vi gå med ham. Det er så mange beretninger som taler om dette. F.eks. i Lukas 14 om å bygge et tårn og regne med omkostningene. Og gå til krig imot en fiende som større uten å regne med at det vil koste alt å slå en fiende som er større en oss selv med flere folk en det vi har. Det Jesus vil ha sagt er at vi må regne med omkostningen ved å si ja til ham.
Jakob 4. 5 Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss. 6 Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 7 Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.
Vi ser i Bibelen at når noen begynte denne overgitte vandringen med Gud, så gjorde vedkommende det i en tilstand av alvorlig overveielse. Det er lett for kristne i dag å si: "Herrens vilje skje," på en generell måte. Men det er en helt annen sak å overgi oss i Herrens hender i forbindelse med en spesiell omstendighet.
I mitt eget liv så har jeg måttet stole på Gud et problem om gangen. Tenk over det: Hvordan kan jeg si at jeg stoler på Gud i alle ting, dersom jeg ikke har bevist at jeg kan stole på ham når det gjelder en eneste ting? Å bare si ordene: "Jeg stoler helt og fullt på Herren" er ikke tilstrekkelig. Jeg må bevise dette om og om igjen i mitt liv, på mange områder og i dagligdagse ting.
Dessuten kan ikke vår overgivelse i Guds hender bli tvunget frem. Det må være en fri og villig overgivelse. Det er flere bibelske eksempler på mennesker som ikke lykkes i dette. Ta for eksempel Farao i Egypt: Bare da han ikke kunne holde ut Guds straffedommer lenger, overga han seg og lot Israel begynne på sin reise ut i ødemarken.
På samme vis har mange mennesker som lever idag sagt: "Jeg overgir meg, jeg stoler på deg," bare etter at de fikk se at det ikke var noen annen vei ut av deres situasjon. Men sann overgivelse, det slag som behager Gud, blir gjort fritt og villig, før vi kommer til kort. Vi må handle i pakt med Herren, slik Abraham gjorde da han ga Gud sitt liv som en blank sjekk, og lot Herren fylle den helt ut.
Gud vil ikke godta mindre enn alt av oss i denne saken. Dersom vi bare halvhjertet overgir våre liv til ham, med noen slags reservasjon, så er vi like skyldige som Annanias og Saffira var. De lot som om de ga alt til Herren, men i virkeligheten holdt de tilbake en del og måtte betale med sine liv. Kort sagt så må vår overgivelse til Gud være uten forbehold. Vi kan ikke legge noen avtaler eller begrensninger på Herren, vi må gi alt herredømme i hans hender.
Nå, ved å overgi oss helt i Guds hender, så overgir vi alle våre tanker, handlemåter og ønsker, og vi sier oss enig i hans visdom og sannhet. En slik overgivelse er i sin natur en daglig, gjentatt handling. Det kan ikke bare gjøres en gang. Gud gjennomskuer alle våre kortvarige overgivelser i tider med nød, og vår påtatte lydighet.
Selv om salmisten sier at vi skal stole på Gud til enhver tid, så vil vårt stolte kjød alltid ønske å beholde kontrollen over våre liv. Det prøver stadig å overbevise oss om at vi kan bevare oss selv med vår egen forstand. Og derfor, i det øyeblikk vi overgir oss helt til Herren, så vil vårt kjød reise sin trassige vilje, og vi oppdager snart hvor besluttsomt vårt hjerte er på å gå sin egen vei.
Total overgivelse til Gud er en umulig oppgave, en som bare kan gjøres i tro. Men, så snart vi har gjennomført denne hellige overgivelse til Herren, så kan ingen vanskelighet seire over oss. Vår tro på vår hyrde vil bære oss, legeme og sjel, gjennom alle vanskeligheter, all motløshet og naturlige umuligheter.
Vi må dog være klar over, at så snart vi har gjort denne forpliktelsen, så setter vi igang en støyende alarm i helvete. Med en gang en overgitt kristen gir all kontroll til Herren, og legger enhver omstendighet i sitt liv i Guds hender, så vil Satan reise seg for å gå i mot ham med villskap.
Se på hva som hendte med Paulus: Så lenge han vandret på sin fariseiske vei, borte fra Herrens vilje, så fikk han ingen motstand fra fienden. Men, da han la sitt liv helt og fullt i Guds varetekt, så ble han ubarmhjertig skubbet og angrepet.
På samme vis kjære, så vil du, dersom du overgir alt til Gud, møte voldsom motstand fra alle mørkets makter. Satan vil reise fjell av fryktelige omstendigheter foran deg, for å prøve å drive deg til vantro. Han vil oversvømme ditt sinn og dine tanker med tvil og frykt som ikke engang har slått dine tanker før. Hans strategi er ganske enkelt å vende blikket ditt mot "hvor ille ting kommer til å bli", istedet for på Guds løfter om å bevare deg gjennom enhver krise.
Jeg har opplevd denne kampen mange ganger i løpet av min år i tjenesten. Når vanskelige tider har kommet, så har det steget frem tvil i mitt hjerte som anklagende har visket: "Vel David, hva skal du gjøre nå? Hvordan vil du bli bevart gjennom denne krisen? Hvilken plan har du for å overleve?"
Satan vil gjøre alt for å få vår oppmerksomhet bort fra Jesus! Men vi vet fra skriften at denne form for fristelse er erfaringen til alle som overgir seg for å følge Kristus.
Konklusjon:
Det er å være i rett stilling til Gud som er det eneste sikre for å vinne livet. Det hjelper ikke hvor mye vi gjør og lykkes med uten at vi er overgitte som kristne og ikke har noen skjulte eller åpenbare synder i våre liv.
1. Tim. 5. 24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.
Det er åpenbart at hele den pinse\karismatiske bevegelse er en Satanisk forførelse blitt der falske profeter og lærere som klør mennesker i øret får holde på fritt. Men det er ikke dermed sagt at alle andre går fri. Har vi ikke rent mel i posen og det er skjulte synder og vranglære som går med oss. Står vi alle i fare for å havne i fortapelse eller miste lønn som troende!
Se her for relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Jeroboam-og-den-ulydige-Profeten
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Jeroboam-og-den-ulydige-Profeten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar