Sider

lørdag 31. desember 2011

Nr. 307: Jesus er verdens største buktaler «hevder» treenighetslærerne!

Nr. 307:

Jesus er verdens største buktaler «hevder» treenighetslærerne!

”Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Matt 27,46

Skal en tro på hva treenighetslærerne hevder at Gud Fader er en person og ånden er en person, da må Jesus være en buktaler. Når hellig ånd forlot Jesus 1 time på korset, så ropte Jesus følgende: «Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Da ånden, hellig ånd, forlot Jesus, ropte han min Gud, min Gud osv. Altså forlot Gud han på korset. Altså GUD FADER, SLIK AT INGEN MISFORSTÅR! JESUS SA SELV; "FAR!".

Hva er sannheten?

At ånden er en del av Gud og ikke en egen person!

Så enkelt er det, så klart er, så godt er det, så stort er det. Dessverre har det sneket seg inn en fremmed lære på kirkemøte i Nikea og senere på diverse Katolske kirkemøter på 3-400 tallet at ånden er en egen person. De kivdes om de skulle ha ånden eller Maria, Jesu mor som en tredje person i en Gud. Maria ble ikke valgt inn p.g.a. at det ville vekket for mye oppstand da hun var kvinne. Derfor «fant» de ut at det var lettere å velge ånden. Alt dette er selvfølgelig iscenesatt selvfølgelig av onde åndsmakter!

Hvor var Faderen fysisk da Jesus døde?

Skriften gir svar. Han var i himmelen men allikevel ropte Jesus ut at Faderen hadde forlatt ham den ene timen på korset. Hvem forlot Jesus? Ikke hans egen ånd, den forlot ham i dødsøyeblikket, men Guds egen ånd forlot ham.

Hva ropte Jesus da?

Jesus ropte da at Faderen forlot ham. Eller var det hellig ånd som forlot ham. Er da Faderen og ånden den samme? Det lærer skriften, at ånden er en del av Gud, men ingen egen person.

Joh. e. 4. 24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

Gud er ånd derfor er det grammatikalsk riktig å si at hellig ånd er en del av Gud, men ikke Gud.

Må en tro på en løgn for å være bibelsk? Nei!
Må en tro at Jesus er en buktaler? Nei!
Skriften gir svar. Dette lærer bibelen. Dette var den første kristne «trosbekjennelse». Ikke fra Nikea eller andre plasser.

1. Kor. 8. 4b. at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

Jesus er ikke den eneste sanne Gud, men Faderen, det lærer skriften.

Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Hvorfor ikke da begynne å tro slik Guds ord lærer? Hva lærer Guds ord? At Jesus talte med seg selv, var en buktaler eller løgner? Ikke for å være stygg, treenighetslæren holder ikke mål.

Skulle jeg trodd på treenighetslæren, da måtte jeg lyve for meg selv! Den henger ikke i sammen, det blir som å skrive ut svaret og så deretter sette opp regnestykke. Det er mye bedre først holde seg til fakta og hva skriften lærer, så komme svarene av seg selv, godt er det.

Dette lærer skriften: Salme 119. 160 Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.

Det er noen få skriftsteder som taler for treenigheten, noen flere for Jesus alene læren. Resten av Guds ord taler for bibelens syn at det er to personer i Guddommen: Faderen og Sønnen. Egentlig er Guddommen et noe dårlig ord, brukt kun i Apostelgjerningene 17 som et lånt ord av Grekerne. Gud er det desidert mest brukte. Det er for fokuset skal være den eneste sanne Gud Faderen!
Og deres felles Ånd er ikke 1\3 av Gud eller Guddommen, men deres felles Ånd.
Ånden i skriften er aldri nevnt med egennavn eller åpenbarer seg som et menneske eller i en skikkelse av en person. Kun i bestanddeler, som indikerer at han har personlige egenskaper. F. eks som et mektig vær, i en dues skikkelse osv. Egenskapene er slik som veileder, sannhetens Ånd, fredens Ånd osv.

Og det er det vi finner gjennom hele skriften at den Hellige Ånd har forskjellige egenskaper men nevnes også som de syv Guds Ånder. Som forteller at han ikke bare har en egenskap, men alle egenskaper til Faderen og Sønnen da han er deres felles Ånd. Skriften sier flere plasser om den Hellige Ånd; Jesu Kristi Ånd og Guds Ånd etc.
De to plasser i skriften som taler sterkest i skriften om en treenighet er her:

1.) Teologer har poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre personer. Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd som til sammen i en Gud. Dette dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8

Gjennom den latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha, her har vi det, dogmet om treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet ikke i de greske manuskriptene i NT.

Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen. Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag.

Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.

Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år. Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske? Selvfølgelig de greske manuskriptene!

2.) Matt. 28. 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Går en inn å studere dette nøye så finner en ut av at i misjonsbefalingen både i Matteus og Markus er blitt tatt ut og inn og til dels forandret med stor sikkerhet i Matteus evangeliet.
Den første forandringen lød slik; " i navnet til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd ".
Så ble det utelatt og tatt inn igjen.
Det Jesus egentlig sa som er blitt forandret på er følgende som er Jesu egentlige ord: "i mitt navn døp dem."

Dette blir da denne ”riktige” oversettelsen slik:

Matt. 28. 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler og i mitt navn døp dem 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Hvem skal vi tro på? Samtlige andre både av evangeliene og ut over i Apostelgjerningene døper alle nye vunnede i Jesu navn eller til Kristus.
ALDRI i tre benevnelser som Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er.
Faderen er omtalt som den eneste sanne Gud, Far, den gamle av dager etc.
Sønnen som Jesus Kristus, Messias, Menneskesønnen etc.
Ånden ALDRI med egennavn men med personlige egenskaper som viser at vi har å gjøre med Guds og Jesu Kristis Ånd. Unnskyld gjentagelsene men det er fordi dette må sitte!

Ifølge norske språkregler skal egennavn bestående av flere ord bare ha stor forbokstav i det første ordet. Det har ALDRI den Hellige Ånd men det har både Gud Fader og Sønnen Jesus Kristus.

Rom. 6. 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Å bli døpt i tre benevnelser er egentlig en gammel egyptisk tro og lære som senere ble adoptert av Grekerne. Og videreført av den Katolske kirke og de protestantiske kirker og menighet. Læren er i bunn og grunn demonisk som f. eks påbud av sabbats hellig for de kristne også er. Og det er noen som lærer at dåp ikke er nytestamentlig lære, det er også en farlig og ubibelsk lære.

1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære.

Det blir derfor farlig når en bygger hele sin treenighetsforståelse på skriftsteder som er tvilsomme men om disse skriftstedene hadde hatt sin gyldighet. Så er summen av Guds ord sannhet. Derfor trenger en ikke å si at dette er noen konspirasjons teori som noen vil hevde dette er. For å vite at både Jesus alene læren er feil og treenighetslæren; summen av Guds ord er sannhet. Mitt syn står seg uansett!

Det er to personer i Guddommen. Den Hellige Ånd er ingen person.

1.) Grunnbetydningen av ordet er vind, ånd etc.

2.) Ånden er ikke egennavn.

3.) Det blir matematisk umulig med tre personer i en Gud.

4.) Kun Faderen er Gud fullt ut! Jesus er ikke fra evighet som Faderen. Jesaja 44.6. Faderen er benevnt i Joh. e. 17. 3: Den eneste Sanne Gud!

Men Jesus er allikevel Gud, men Sønn av Faderen og kan og skal både tilbedes og en kan be til ham og i hans navn til Faderen.
Det hersker en allment bred oppfattelse blant kristne kirkesamfunn at Gud er en sammensetning av 3 likeverdige personer som sammen utgjør en enhet navngitt som treenigheten. Det hører med til dette dogmet en oppfattelse av at Gud innbyrdes kan gå inn i roller som Sønn eller Fader uten å i virkeligheten være det. Bibelen er helt fremmed for disse konseptene, og de strider også imot all sunn fornuft og logikk. Bibelen lærer tydelig at vi kun har én Gud, Faderen (1 Kor 8:6), og at Han har en Sønn – som også er Gud fordi Han er født av Ham (Heb 1:8) -, og at Faderen og Sønnen har et felles åndsnærvær i hele skaperverket gjennom Den Hellige Ånd (Fil 1:19; Joh 14:23). Sønnen er helt klart underordnet Faderen i rang (1 Kor 15:27,28), selv om Han er gitt det av Faderen å være verdig all tilbedelse på lik linje med Ham. Den Hellige Ånd er ikke en selvstendig 1/3 Gud som skal tilbes, men Faderens og Sønnens universelle tilstedeværelse. Ingen steder i Bibelen forekommer det noe slikt som tilbedelse av Den Hellige Ånd. Det er en totalt fremmed forekomst for Guds folk gjennom hele bibelhistorien. Idéen om en treenig Gud stammer fra hedenske religioner. Den anerkjente historikeren Edward Gibbon konkluderte med følgende om treenigheten i boken “History of Christianity”:

“Hvis hedenskapet var beseiret av kristenheten, så er det like sant at kristenheten ble fordervet av hedenskapet. Det rene deismen til de første kristne … ble forandret av romerkirken til det uforståelige treenighetsdogmet.”

Faren med treenighetslæren er umulig å overdrive. I treenighetslæren er Den Hellige Ånd definert å være 1/3 Gud, og er derav verdig tilbedelse og lovprisning på lik linje med Faderen og Sønnen som utgjør de resterende 2/3. Konsekvensen av å tilbe den trinitarianske Hellige Ånd, er at man i virkeligheten åpner døren vidåpen for spiritisme, og at man kommer i kontakt med en helt annen ånd enn den som kalles ved navnet Den Hellige Ånd. Spiritisme og åndemaning har vært praktisert gjennom årtusener, og er strengt forbudt i Bibelen (3 Mos 20:27). Det er neppe tilfeldig at kristne samfunn der man vektlegger nettopp bønn til og lovprising av Den Hellige Ånd også erfarer tydelige tilfeller av demonbesettelser under møter. Dette er kanskje ikke så overraskende, da mange av metodene som brukes, f.eks. av den kjente karismatiske evangelisten Benny Hinn, er bevist å være nøyaktig de samme som ble brukt i mesmerismen. Dette innebærer at det som finner sted på disse møtene rett og slett ikke er annet enn massesuggesjon og hypnose. Disse besettelsene brukes endog som bevis på at Gud er til stede. Hvor feil går det an å ta? Jesus slengte aldri mennesker i bakken ved helbredelser og velsignelser. Han reiste dem derimot opp!

I og med at Faderen og Sønnen bare betraktes å være roller som Gud inntrer i etter som det passer Ham, mister man en livsviktig forståelse av Hvem Sønnen er (1 Joh 2:22,23). Man mister også av syne hvor ufattelig mye det kostet Faderen å gi Sin Sønn for menneskeheten på Golgatas kors. Fram til Jesus ble unnfanget som menneske hadde han ingen fysisk del i menneskelig natur. Gjennom Sin frelsesgjerning, er Han blitt Menneskesønnen til evig tid. Faderen gav virkelig Sin Sønn for verdens synd. Det var ikke noe rollespill. Det var med en reell risiko at Jesus tok på Seg menneskenatur i det Han steg ned til jorden for å sone for våre synder. Hvis Jesus på ett eneste punkt hadde gitt etter for Satans fristelser, hadde Han vært rammet av syndens forbannelser like mye som alle andre, og ville vært like fortapt som alle andre, fordi Bibelen er tydelig på at syndens lønn er døden. Bibelen lærer at Gud ikke kan dø. Hvis det var Den Ene Sanne Gud, som beskrevet i 1 Kor 8:6, som hang på korset, betyr det at Jesus ikke virkelig døde, men at det bare var et spill for galleriet og at Gud ikke virkelig gav Sin Sønn. Hvilken ukristelig og bibelfremmed tanke dette er! Når treenighetslærens bakmenn blir spurt om å utrede for dette synet, ender man opp med definisjoner og teser som er så blottet for bibelfundamentert bakkekontakt og åndelig virkelighetsnærvær at det eneste som gjenstår som valid “begrunnelse” for å implementere denne læren i kristenheten er å kalle den et mysterium. På den måten kan ingen motsi den eller kritisere den. I tråd med god katolsk skikk betraktes det som gitt bare enkelte lærde å få mer innsikt i hva det dreier seg om, mens den store masse bare må godta deres konklusjoner. Dette er ikke den bibelsk anbefalte metoden å gå frem etter i det man bygger sitt trosfundament. Det er mange ting ved Guds natur som er et mysterium for oss, men treenighetslæren faller ikke under denne kategorien. Den er tvert imot – når man ser etter - et åpenlyst konglomerat av menneskelig filosofi, gammel hedenskap og demoners villfarne lære.
Som skal og bør skys som pesten i enhver kristen sammenheng og fra enhver kristen forkynnelse i skrift og tale!

Vi gjør brudd på skriften og sunn logisk tenkning med å plassere en Ånd inn som en ekstra Gud når Gud Fader også omtaler seg selv som Ånd.

Joh. e. 4. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Kan ikke se at verken treenighetslæren eller Jesus only læren har støtte når en prøver læren på hele skriften, for hele skriften er innblest av Gud og Guds ord.
Den bibelske lære er at den Hellige Ånd er IKKE mer eller MINDRE Guds og Jesu Kristi felles Ånd.

Jeg og alle andre mennesker har en ånd, men å si at denne ånden er en egen person vil høres absurd ut.
Antikrist har en ånd, men å si det er Antikrist vil høres tullete og banalt ut.
At storparten av kristenheten i 1700 år siden den Katolske Kirka ble eneveldende har holdt på slik de har gjort er ille. Men å fortsette å tro Slangens løgn er dårskap og villfarelse!
Våkn opp og vend tilbake til den rette og sanne bibelske tro og lære.

Judas 3 Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-294-tilbedelse-av-den-hellige-and.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-264-20-punkter-treenighetslrene-ikke.html

torsdag 29. desember 2011

Nr. 306: Fantasi læren Gud den Hellige Ånd!

Nr. 306:

Fra Wikipedia: Fantasi er evnen til å kunne forestille seg noe, særlig det som ikke finnes i virkeligheten. Denne evnen bruker en til å skape kunst, men også til å finne løsninger på problemer. Fantasi betegner også det en forestiller eller innbiller seg eller produktet av den skapende innbilningskraften. I følge Erik Lerdahl (2007) er fantasi helt nødvendig for å utvikle nye ideer og konsepter. Nye ideer skapes først i fantasien før de i neste omgang eventuelt blir manifestert i en konkret form i den "reelle verden". Evnen til å fantasere som virkeligmiddel til å stimulere kreativitet kan utvikles gjennom trening, der man bevisst fjerner selvsensur og selvpålagte begrensninger. En fantasi er ofte en personlig forestilling som uttrykker ønsker og mål, enten som virkelighetsfjerne umuligheter, for eksempel magiske krefter eller total verdensfred, eller mer oppnåelige dagdrømmer og håp, gjerne av økonomisk eller seksuell karakter. Det finnes også kollektive fantasier eller forestillinger i et samfunns kultur, enten det gjelder skjønnlitterære uttrykk i forskjellige former eller innen religiøse, idealistiske og andre idébaserte bevegelser. I videre og mer konkret forstand kan ordet fantasi brukes om alle slags kunstverk eller kulturuttrykk som er fritt oppdiktet. Fantasi kan være både konstruktiv og destruktiv i sin natur, det avhenger i stor grad av intensjonene som ligger til grunn for fantasien og hvordan den manifesterer seg i møte med virkeligheten (sitat slutt).

Dette stemmer veldig mye på dette å tro at Gud er den hellige ånd og da en «ekstra» Gud. Dette er en innbilt tankemønster og forestilling som ikke en finner noe grunnlag for i Guds ord. Ånden er ikke engang nevnt med eget navn, bare det forteller oss at det ikke er noen egen person, men en fantasi lære!

Hva lærer skriften?

At ånden er en del av Gud, men ikke en person eller Gud. Men Guds og Kristi ånd. Da med liten bokstav og den riktige og bibelske skrivemåten er ikke den hellige ånd men hellig ånd, som en finner i original teksten.
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand

1. Joh. b. 4. 13 På dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.

legg merke til ordlyden: «gitt oss av sin ånd».

Her et utdrag fra den Katolske kirka hva de tror om dette emne, de var de første som forkastet troen på èn Gud og tror på tre Guder, ikke èn som skriften lærer.

Fra Kompendium til Den katolske kirkes katekisme: Tredje kapittel: «Jeg tror på den Hellige Ånd»
136. Hva mener Kirken når den bekjenner: «Jeg tror på den Hellige Ånd?»
Å tro på den Hellige Ånd er å bekjenne den tredje person i den Hellige Treenighet, som utgår fra Faderen og Sønnen og «tilbes og forherliges med Faderen og Sønnen». Ånden blir «inngytt i våre hjerter» (Gal 4, 6), så vi kan motta det nye liv som Guds barn.
138. Hvilke betegnelser finnes det på den Hellige Ånd?
«Den Hellige Ånd» er det rette navnet på den tredje person i den Hellige Treenighet (sitat slutt).

Jeg tror på åndens virksomheter

Det er noen som forkaster den ubibelske treenighetslæren, men samtidig også forkaster åndens virkninger etc. Dette er fullstendig feil, vi må skille mellom de som misbruker gavene og det som Gud gir, og hva skriften lærer. Jeg tror ikke på at f. eks at den pinse\karismatiske bevegelse er en sunn evangelisk bevegelse, men jeg tror allikevel både på Gud og Jesus og at deres felles ånd virker i dag som den virket i fordums dager.

Det jeg tror

Er at Guddommen består av to personer, Faderen og Sønnen, men det er Faderen som er Sønnens opphav, derfor er det kun èn Gud, ikke to eller flere. Og de har en «felles» ånd, som i skriften er omtalt som hellig ånd. I den engelske King James er det riktige oversatt, men det er en av de få bibelen som det er riktig oversatt. Engelsk språkbruk: den hellige ånd fra Old English Gast, "ånd", Derfor skriver de ikke den hellige ånd som vi gjør, men hellig ånd på norsk og på engelsk holy spirit eller holy ghost, vidunderlig og herlig!

Tripp, trapp, tresko!

For mange er det slik at når de tror at Gud Fader er nær er det herlig, og når Jesus er nær er det enda herlige. Og det ultimate er åndenes nærvær, dette er en absurd tanke og tro. Det er når ånden er nær, at Jesus er nær osv.

Avgudsdyrkere er treenighetslærene og Jesus only tilhengerne

2. Mosebok 20. 2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, 6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud. 7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

Herren sier han er den ene Gud, ingen andre. En skal ikke gjør seg et utskåret gudebilde eller misbruke Herrens din Guds navn. Når en sier og påkaller slikt som dette; «Gud den Hellige Ånd». Da gjør en seg et utskåret gudebilde og misbruker Guds navn, en påkaller en som Gud som «kun» er Guds Ånd. Ikke mer eller mindre.

Synde mot ånden

Synde mot ånden er å stå Guds kall imot og ikke omvende seg, da finnes det aldri mulighet for frelse hvis en ikke vil omvende seg. Trist at så mange skal være misledet her.

Det er kun ved ånden at en kan si Jesus er Herre

1. Kor. 12. 3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.

Det er kun ved åndens hjelp at vi kan si Jesus er Herre og mene det. Så enkelt. Og hvis ånden hadde vært èn person, kunne han ikke vært i millioner samtidig.

Absurd lære!

Selvfølgelig får en lov å tro på treenighetslæren, det kan hverken jeg eller noen andre hindre. Men fra 300 tallet og opp til våre dager har en hvis en forkastet treenighetslæren også blitt forkastet av det brede laget blant kristen folket. Med andre ord, en har trodd på en ubibelsk lære i 1700 år og stengt andre ute av Guds menighet og kirke av den grunn, akkurat som Fariseerne og de skriftlærde gjorde det på Jesu tid.

Matt. 23. 13 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

Denne læren skaper mennesker som selv er forført og de som er på vei ut av denne læren, blir nektet. For å bli holdt nede, men skriften sier at vi skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre oss fri, Hallelujah (Joh. e. 8.32).

Jesus går i forbønn

Det er de som tror at ånden går i forbønn, men dette er feil oversettelse. Det er her problemet er for så mange, at bibelen er så feil oversatt alt for at det skal passe til den ubibelske treenighetslæren.

Ånden er ingen egen person

Faderen og Sønnen er egen personer meg eget navn, det er ikke ånden!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=gud-er-to-enig

onsdag 28. desember 2011

Nr. 305: Du må bli født på nytt!

Nr. 305:

Du må bli født på nytt!

Joh. e. 3. 1. Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer; 2 han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny! 8 Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden. 9 Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje? 10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? 11 Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd. 12 Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske? 13 Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. 14 Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies, 15 forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; 17 for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Den nye fødsel – spørsmål om et innenfor eller utenfor

Man blir ikke en hest av stå i en stall eller man blir ikke en fisk av å leve i vann. Man må være født som hest for å være hest og man blir ikke som sagt en fisk uten at det er man født eller ynglet som det. Det er opphavet som er avgjørende. Hvilket åndelig opphav har du? Det er enten Gud eller Satan. Enten lever man i mørke eller i Guds underfulle lys.

Den som lever borte fra Gud eller går i en kristen menighet – begge må bli født på nytt!

Ap.gj. 10. 1. Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske; 2 han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. 3 Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius! 4 Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud. 5 Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter; 6 han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet. 7 Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham, 8 og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe. 22 De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si. 30 Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon, 31 og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn; 32 send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit. 33 Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren. 44 Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. 45 Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene; 46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. 47 Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi? 48 Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.

Kornelius var en gudfryktig mann og hadde med sitt liv og vitnesbyrd fått glatt medlemskap i alle menigheter og kirker jeg vet om, men han var ikke født på nytt. Det var som han som kom inn i bryllupssalen uten den rette kledningen på, han ble kastet ut.

Matt. 22. 11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. 12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

Uten bryllupsklædning på er alle fortapt. Hvordan får en da bryllupsklædning på? Vi leser om Kornelius at Peter skulle tale ord – ord om Jesus – slik at han og hans hus skulle bli frelst. Det er gjennom Ordets forkynnelse vi blir frelst. Da når vi aksepterer budskapet – blir vi født på nytt til et levende håp i Jesus Kristus.

Rom. 10. 8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

Bekjenn Jesus for menneskene – det utgjør en forskjell

Matt. 10. 32 Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen; 33 men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.

Når vi bekjenner Jesus for menneskene, da skjer det en forvandling. Vi blir frelst og født på nytt. Det er når vi tror at Jesus døde for våre synder og i vårt sted og bekjenner det. Da skjer det en ny fødsel, vi blir Guds barn, det lærer skriften.

Joh. e. 1. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Det er enkelt – men vanskelig

Det å bli frelst, er enkelt. Jesus har gjort alt, det er ikke mer vi skal gjøre. Men vi må ydmyke oss og det er vanskelig. Det var akkurat det Na'aman måtte gjøre, ydmyke seg. Han mente at elvene i Jordan var like gode om ikke bedre enn dem som var i Israel. Men profetens ord var klokke klart, slik er det også med frelsen i Kristus Jesus, det er kun en vei til frelse, den må vi bøye oss for.

2. Kong. 5. 1. Na'aman, den syriske konges hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høit aktet, for ved ham hadde Herren gitt Syria seier; han var en veldig krigsmann, men spedalsk 9 Så kom Na'aman med sine hester og sin vogn og holdt ved døren til Elisas hus. 10 Og Elisa sendte et bud ut til ham og lot si: Gå og bad dig syv ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. 11 Da blev Na'aman vred og drog bort og sa: Jeg tenkte at han vilde komme ut til mig og stå frem og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre sin hånd frem og tilbake over det syke sted og ta bort spedalskheten. 12 Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann? Kunde jeg ikke bade mig i dem og bli ren? Og han vendte om og drog bort i vrede. 13 Men hans tjenere trådte frem og talte til ham og sa: Min far! Dersom profeten hadde pålagt dig noget svært, vilde du da ikke ha gjort det? Hvor meget mere når han bare sier til dig: Bad dig, så skal du bli ren! 14 Da drog han ned og dukket sig syv ganger i Jordan efter den Guds manns ord; og hans kjøtt blev friskt som på en liten gutt, og han blev ren.

Gjennom Jesus blir vi like rene og fullkomne for Gud som ham

Gjennom Jesus blir vi like rene og fullkomne for Gud som ham da Jesu renhet, rettferdighet og fullkommenhet blir vår. Vi som var syndere, urene og fortapte. Ute av stand til å hjelpe oss selv og redningsløst fortapt, får alle rettigheter og samme mulighet som Jesus innforbi Gud. Da gjennom Jesus, akkurat som Mefiboset fikk nåde på tross av alt det onde som hans slekt hadde gjort. Slik behandler også Herren oss, vi får nåde istedenfor dom og krav når vi kommer til Jesus med vår synd.

2. Sam. 9. 1. David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld? 2 Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så. 3 Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter. 4 Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar. 5 Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar. 6 Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener. 7 David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord. 8 Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig? 9 Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn. 10 Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere. 11 Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner [sa kongen]. 12 Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere. 13 Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter.

Jesu nåde er like stor

Vi vil aldri kunne fortjene Guds nåde, den får vi ufortjent ved å tro og ønske å ha den. Jesus og Faderen står der og tar imot oss med åpne armer, og vi får nåde akkurat som Mefiboset fikk hos Kong David. Han var lam i begge føttene men fikk allikevel spise av samme maten som Kongen. Så stor er Jesu nåde, vi får alt, uten å kunne fortjene og arbeide for det. Samme nåde som Mefiboset fikk hos Kong David.

Vil du bli frelst?

Be denne bønnen: Fader i Jesu navn kommer jeg innforbi deg. Ta imot meg akkurat slik jeg er og rens meg i din Sønns dyrebare blod. Gjør meg til en ny skapning i Kristus Jesus. Gi meg din ånd, rens meg og gjør meg hel og ny!
Takk for at jeg nå er ditt barn kjære Far, du elsker meg og jeg elsker deg. Takk for at nå er jeg ditt barn og jeg vil bekjenne deg for alle mennesker. Hjelp meg å forbli i Jesu nåde og leve deg til behag og nå himmelen en dag og få leve i sammen med deg for alltid. Frels min familie og velsing alle mennesker i Jesu navn!

Til slutt synger vi sammen med Pelle Karlsson: http://www.youtube.com/watch?v=U6wTtUcvkT4

Så stor är Jesu kärlek, man finner inga ord. Så obeskrivlig den nåd Han visat mot oss. Ååå det är sant, Han älskar mig.

1. Vad hade hänt om Jesus inte älskat. Vad hade hänt utan Hans nåd? Vad hade hänt om Jesus inte offrade sitt liv. Ååå det är sant, Han älskar mig.

2. Han kom från glädjen hos sin Fader. Tog plats i dystra människorader. För att visa sin kärleksmakt, Han offrade sitt liv. Ååå det är sant, Han älskar mig.

Text & musik: Andraé Crouch Svensk text: Pelle Karlsson

Relaterte linker: http://www.youtube.com/watch?v=oI34IailKIE

http://www.youtube.com/watch?v=aorMKzUaxjI

http://www.youtube.com/watch?v=XUt-an0p-CM

http://www.youtube.com/watch?v=CvIxwc90BEI&feature=list_related&playnext=1&list=AVGxdCwVVULXdOGAZ1oZW2YF9iLqJonNaL

http://www.youtube.com/watch?v=lmGiu9JfbIs&feature=related

Nr. 303: Lønnen vår!

Lønnen vår!

Det viktigste for oss noen gang er å komme inn i himmelen. Det gjøres ene og alene gjennom at vi her på jorden tar imot Jesus som vår frelser.
Når det gjelder vår stilling i himmelen, avhenger det av hvordan vi har stelt oss her på jorden. Høres ikke det spennende ut, så hør bare:

Når vi har kommet inn i himmelen, skal vi lønnes etter noen prinsipper. Vi finner disse uttalt av Kristus i form av to lignelser, lignelser om talentene i Matt. 25:14-30 og lignelsen om de betrodde pengene i Luk 19:112-27.

Det sentrale temaet i begge disse lignelsene er det samme. Begge handler om en rik mann med autoritet som overdrar en viss sum til hver av tjenerne sine og ber dem bruke dem på hans vegne. Selv reiser han til et fjernt land. Etter at det har gått lang tid, kommer denne rike mannen tilbake og holder et individuelt regnskap med tjernerne sine om hvordan hver enkelt har brukt pengene han betrodde dem.

Som konklusjon i disse to lignelsene ser vi at lønnen for å tjene Kristus trofast i denne tiden vil bestå i autoritets posisjoner og ansvar for å administrere Kristi rike i en kommende tidsalder.

Med andre ord, trofast tjeneste i denne tiden fører til fortsatte og utvidede muligheter til tjeneste i den neste tidsalderen. For dem som elsker Kristus her, kan det ikke være større glede eller privilegium enn å fortsette å tjene Herren. For de trofaste er det et previlegium som begynner i tiden og strekker seg gjennom evigheten.

Ildprøven.

De troendes dom i forbindelse med utdeling av lønn beskrives slik i 1 Kor 3:11-15:

10 I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. Sitat slutt.

Da blir spørsmålet, Hva er forskjellen på å gjøre Guds gjerninger her nede, og de gjerningene som vi gjør som blir forkastet? Forskjellen, som beskrives av Paulus, prøvde man virkelig å gjøre noe aktivt for sin mester. Faktum er at eksemplet med tre, høy og strå som brant opp, tyder på at det ble gjort en hel del, men gjerningene var ikke av den kvalitet at de bestod ildens prøve. Men aktiviteten, selv om den var misforstått og ble uten lønn, tjente i hvert fall til å bevise, at troen på Kristus var ekte. Av den grunn ble sjelen sikret frelse selv om gjerningen brant opp.

På den annen side gjorde den troløse tjeneren med den ene talenten ingenting for sin herre, verken godt eller ondt. Mangelsen på handling viste at bekjennelsen av tro og tjeneste var forgjeves. Han var ikke opprikig.

Konklusjon:

Hvordan kan jeg da tjene Kristus i dette livet, slik at gjerningene mine består ildprøven den dagen? Det er på tre områder vi alle bør granske oss selv: Motiver, lydighet og kraft.

1. Vi skal granske motiven våre. Er hensikten med tjenesten å tilfredsstille oss selv eller vinne ære, eller gjør vi det i oppriktighet for å ære Kristus og gjøre hans vilje?

2. Vi skal granske oss selv når det gjelder lydighet. Søker vi å tjene Kristus etter de prinsipper og metoder som er åpenbart i Guds ord? Eller former vi vår egen gudstjeneste og religions titler og uttrykk?

3. Vi skal granske oss selv når det gjelder kraft.. Paulus sier: "For Guds rike består ikke i ord, men i kraft". (1 Korr. 4:20) Søker vi å tjene Gud i egen , utilstrekkelig, kjødelig kraft? Eller er vi blitt fornyet og utrustet av Den Hellige Ånd? Hvis det siste er sant, kan vi si med Paulus: "For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i Hans makt, som virker i meg med kraft: (Kol 1:29) Anders Helge Myhren

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-228-det-er-her-satan-virker-etterpa.html
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-118-skal-troende-dmmes-eller.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Menigheten-jordens-stoorste-under
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=historiensmestprivilegertemennesker

tirsdag 27. desember 2011

Nr. 302: Solveig Leithaug er gjengiftet og hennes tidligere ektemann, Ken Henderson har etter skilsmissen giftet seg på nytt!

Nr. 302:
Solveig Leithaug er gjengiftet og hennes tidligere ektemann, Ken Henderson har etter skilsmissen giftet seg på nytt!



http://blog.janchristensen.net/2017/06/nr-1977-solveig-henderson-leithaug.html

En av kristen Norges mest kjente sangere er nå oppatgift. Hun synger og opptrer fremdeles, når skal kristen Norge våkne? Dette er å godta Satans gjerninger og være delaktig i dem.

Hva er rett?

Det som er rett, er at hun aldri skal få opptre og være med på en kristen scene når hun ikke klarer, evner og er i stand til å styre sitt eget liv. Her er skriften klar.

1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Leithaugs X mann også oppatgift

Ifølge Soldiers for Jesus / Heart Strings Int'l styrets erklæring om opplysnings side av Solveig nettsider, ble de skilt. Domstolene i Colorado innvilget Solveig eneansvaret for parets tre barn, 3. mars 2008. Også på Solveigs nettsted er det en kunngjøring for hennes kommende bryllup til enkemann Jim Chaffee 30. mai 2009. Solveig går nå ved hennes pikenavn Leithaug. Ken Henderson ble gift med Beth Burrows 27. november 2009.

Helt uanstendig

Begge er selvfølgelig «uskyldig» skilt og begge to er nå gift på nytt etter skilsmissen. Å invitere Solveig Henderson til å synge og være med på møter og konserter er å legitimere for synden og kjødets gjerninger!

Tidligere ektemann også gjengiftet

Ken Henderson ble gift med Beth Burrows 27. november 2009. Med andre ord, her er det nå ingen mulighet for forsoning da de begge to er gjengiftet. Greit, men når et overhode ikke er interessert i å følge Guds ord, da å være en Ordets tjenerinne som Solveig Leithaug skal være, er egentlig å tråkke på Guds ord med sitt liv. Problemet her er ikke først og fremst at hun er giftet opp igjen, men hun står fortsatt på scenen og opptrer som kristen artist og evangelist. Dette går ikke Bibelen god for, hadde hun sittet på siste benk og tidd stilt kunne ingen si noe, da har hun kun ansvar for seg selv og den levende Gud. Men siden hun fortsatt ønsker å stå i bresjen og på en plattform, stiller det helt annerledes.

Våre liv forteller mer en 1000 ord

Når en ikke evner å leve som skriften lærer, men i opposisjon til Guds ord, da er en med å forsøple og spre et annet evangelium med sitt liv. Dette er tarvelig og de som inviterer henne, de er med på å åpne opp for den Onde og hva han står for.

Homoseksuelle og lespiske

Mange troende er så velig imot homoseksuelle og lespiske, det er godt. Men det er like mye synd og hor å være gjengiftet som dette. Det er den samme Gud og det står i den samme bibel at gjengifte og homoseksualitet er synd!

Hva er løsningen?

Løsningen er enkel og klar. At Solveig Henderson som en privatperson går på møter er helt allright. Men det som ikke er bra, er å invitere henne til å ha møter og konserter da hun lever imot Guds ord og Guds ord taler om at en ikke skal være gjengiftet for å inneha en åndelig tjeneste og et åndelig embete!

Guds menighet imiterer verden

Den lave standarden som ikke troende legger for dagen, det «emitterer» Guds menighet. Eneste forskjellen er at de «kristne» ikke godtar synden med en gang. Men sånt litt etterhvert godtar også de «troende» alt! Menigheten i dag er i ferd med å bli lik verden.

Klagesangen 1. 8 Storlig har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en vederstyggelighet; alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes blusel; hun selv sukket og vendte sig bort. 9 Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor. 10 Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.

Hedningene er kommet inn i menigheten klager Jeremias. I dag «tror» en på Jesus men lever som hedningene, om ikke verre.

Hvem skal vinne hvem?

Skal vi vinne verden? Menigheten er snart akkurat verden i livsførsel og holdning. Dette vi nå ser er Satan som er menighetens hode ikke Kristus!

Solveig Henderson Leithaug

Hun kan sikker være en snill og koselig dame, men hun lever ikke i samsvar med Guds ord, det er det jeg er imot og som skriften taler så sterkt imot.

Toppen av et isfjell

Jeg vet selvfølgelig at det er tusen andre synder. Men disse syndene som gjengifte og gifte seg på nytt, det er synlig og en kan «måle» det. Derfor er det så viktig at en ikke åpner opp for gjengifte i Guds menighet, da i særdeleshet blant ledere i Guds menighet.

1. Tim 5. 24 Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. 25 Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules.

Dette med gjengifte er «synlige» synder, men når vi ikke griper tak i dem, hva da med alt det andre? Satan har storlig lurt hele kristenheten som godtar gjengifte, spesielt den protestantiske del av kristenheten.

Hun er så snill

Det er de som mener at hvis noen er snille, da er de fritatt for å følge Guds ord. Ingen har immunitet mot Guds ord. Solveig Leithaug er et tarvelig og dårlig forbilde. Det har hun vist og at hun har dårlig dømmekraft. Det er derfor hun ikke skal være med i tjenesten!

En Herrens tjener\tjenerinne skal kun være gift en gang som troende

Når vi studere Guds ord, så finner vi ut klart at både i den gamle pakt, i den nye pakt og under det kommende 1000 års riket så skal de som skal tjene Herren med en «plattform» tjeneste ikke være gjengiftet som troende. Dette har jeg skrevet om før og repeterer ikke meg selv men legger ut linker for dette emne.

Problemet er ikke den som påpeker dette

Problemet er ikke den som påpeker dette, men det er de som åpner opp for dette og de som lever som gjengifte, da som en kristen. At verdens barn tar til ekte og gir til ekte er ille, men det er når troende gjør dette, som påkaller Guds vrede i fullt mål. Hva er det å synde mot Guds ånd? Hva er synd til døden? Det er bl. a å godta gjengifte, spesielt de som har en «plattform» tjeneste.

Relatert linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

mandag 26. desember 2011

Nr. 301: Norge blir ikke spart!

Nr. 301:

Norge blir ikke spart!

1. Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.

Norge er pr. i dag verdens beste nasjon å bo i

Norge er pr. i dag verdens beste nasjon å bo i etter hva FN mener, noe de har vært i flere år. Og det tror vi så gjerne, men det er ingen garanti for å ikke oppleve Guds dom og tukt.

De troende har sviktet

Fremfor alt, det er de troende som har sviktet på de aller fleste områder. Men vi har også «lykkes» på flere områder, men det ligger år tilbake i tid. Bl. a har Norge vært det landet som har sendt ut flest misjonerer etter folketallet de siste 100 år i sammen med Sverige. Dette har vært med å bragt en kjempestor velsignelse over oss, men nå har mye snudd!

Jan Hanvold og Visjon Norge

Jeg har illustrert frafall blant de troende i Norge når en kan nærmest med åpne armer ta imot slik jeg ser det, den største mega kjeltring lille Norge har fostret. Verre en noen som jeg vet om, da vitner det om en ting; menigheten er moden for dom!

De ikke troende stiller seg selv også i et meget dårlig lys

Det er mange ting og områder at de som ikke bekjenner seg offentlig til Jesus også neglisjerer sin samvittighet og Guds ord. Har sakset noe fra Søkelys.no som jeg legger ut, som illustrerer og forteller dette:

Mener ekstremvær er Guds dom over Norge

Det uvanlig kraftige uværet som nå rammer store deler av Nord og Vestlandet har skapt kaos og strømbrudd overalt sier politiet som oppfordrer folk til å holde seg innendørs. Stormen som første juledag slo inn over Nord-Vestlandet har skapt store problemer og det meldes om store skader. Det har hittil ikke kommet meldinger om personskader men mye kan skje i løpet av kvelden og natten. "Ting og gjenstander blåser rundt i gatene og trær har falt over strømlinjer og ingen har ennå oversikten over hvor store skader orkanen Dagmar har ført med seg, sier politiet som har hatt hendene fulle hele søndagskvelden. Den kraftige stormen føyer seg inn i rekken av ekstreme vær situasjoner som har rammet Norge de senere år, og skal vi tro den messiansk troende Dominiquae Bierman er det vi ser nå rett og slett Guds forsøk på å få vårt land i tale: "Det norske folk har via sin holdning til Israel trådt ut av Guds velsignelser sa den messiansk troende biskop Dominiquae Bierman som besøkte Norge tidligere i år. I følge den Jesus troende jøden som leder "KAD_ESH MAP Minestries" vil Gud bruke ekstremvær til å forsøke å få det norske folk i tale siden vi har vendt oss bort fra Hans veier og bud. "Norge befinner seg i "dommens dal" på grunn av vår hatske holdning til staten Israel, sa Bierman tidligere i år.

Dommen over Norge er overhengende dersom vi fortsetter å fordømme Israel
"Norge i dommens dal"

24 timer etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte Utøya hvor han og de unge fra AUF drøftet den kommende norske anerkjennelsen av nok en palestinsk stat ble Norge rammet av terror. Den messiansk troende biskop Dominiquae Bierman maner nå nordmenn til omvendelse og ydmykelse siden Norge nå befinner seg i det hun kaller "dommens dal." Det var under et møte i et mindre husfellesskap i Trondheim at den Messias troende jøden bar frem sitt alvorlige budskap til det norske folk. "Vår nasjon er i følge kvinnens profetiske budskap lullet inn i en dyp søvn vi må vekkes opp fra.
Det norske folk er som nasjon på kollisjonskurs med Den Hellige Gud og vi lever i en tid hvor vi enten vil få en dyp og ekte omvendelsesvekkelse eller og få føle på hvordan det er å leve som en nasjon under Guds vrede. Den messiansk troende Dominiquae Bierman som nylig besøkte Norge er bare en av flere som nå varsler om at Norge har trådd ut av Guds velsignelse. I følge Dominiquae Bierman er alt ekstremværet vi nå opplever et tegn på at Gud nå forsøker å få Norge i tale gjennom værfenomener vi aldri har sett maken til.
- Norge har vært naive og Guds tålmodighet er slutt
Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet. I rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet. (Jes 26,10)
"Det norske folk har vært utrolige naive i forholdet til Midtøsten og Palestina konflikten," sier den Israelske profeten som nylig besøkte Norge. På tross av at nordmenn via tv og aviser har kunnet lese om hundrevis av blodige palestinske terrorangrep mot Israel har faktisk den norske regjering trodd at de gjorde det rette gjennom å tre en ufullstendig og nå død "Oslo avtale" nedover hodet på den jødiske stat.
"Norge tok ikke del i Oslo avtalen for penger, makt eller olje, men fordi de trodde de gjorde det rette. De kysset slangen og var ikke klar over at de kysset en giftslange," sa Dominiquae Bierman i sitt budskap og fortsatte: "Derfor har Jahve hatt tålmodighet og barmhjertighet med dem. Men Jahve sier til dere at nå er den tiden over. Det som er umiddelbart forestående nå, er dom i Norge. Slangen er nå klar til å angripe inne i Norge i form av Islam og global oppvarming, som er en «global advarsel». Jahve bruker været for å oppfylle slike ting." slår den messianske biskopen fast.
- Norge har gjennom å gi sin anerkjennelse til den palestinske terrorgruppen Hamas tatt parti for Israels fiender og Guds Ord sier klart at Jahve (Gud) vil velsigne dem som velsigner Israel og forbanne dem som forbanner Israel." (Genesis 12,3)
"Spesielt i Amerika har vi sett alvorlige naturkatastrofer og andre dramatisk hendelser, som har skjedd innen 24 timer etter at alvorlige negative avtaler mot Israel har blitt inngått. Eksempler på dette er bl.a. orkanen Katrina som ødela New Orleans, 22/9 og som i 2001 da tvillingtårnene falt, og det store oljeutslippet i Mexico gulfen våren 2010," skyldes at USA gikk ut med noe som var negativt for Israel." Sa Dominiquae Bierman i sitt profetiske budskap til Norge.

Norge under dom

"Det første alvorlige angrepet på Norge skjedde for litt over en måned siden mot regjeringskvartalet og Utøya den 22/7. Bare 24 timer før dette, skrev den norske utenriksministeren og ungdommene på Utøya en deklarasjon om anti-Israelsk politikk og støtte til Palestina," sier den messianske biskopen som maner Norge til en sann og ekte omvendelse. Les hele hennes budskap her

Vi er skyldige og la oss gi Gud rett!

Ve dem som drar på misgjerning med løgnens tau og på synden som med vognrep,

Mer enn 500 000 ufødte barn er blitt drept siden det norske stortinget innførte fosterdrapsloven i 1978. Herrens Ånd vil nå stille oss til ansvar for disse barnas liv da abort er drap og brudd på det femte bud.

Den kristne kirke anno 2011 har fullstendig glemt kampen for barnet i mors liv. Mens 1980 og 1990 tallet var preget av Ludvig Nessa og Børre Knudsens desperate kamp mot abortloven har de siste 8-10 år vært preget av taushet, maktesløshet og likegyldighet. Det tause skrik er blitt det glemte skrik men Herren hører ennå skriket fra de mange som ble drept før de ble født. Sannheten er at Gud vil holde sitt folk ansvarlige for det som best kan defineres som et svik mot det ufødte liv. I USA har kristne aksjonister aldri gitt opp sin kamp mot uretten, men her til lands har sverdet forlengs rustet i sliren hos en tafatt kristenhet som er livredde for å bli kontroversielle.

Under bann

De politikere som i 1978 innførte den ugudelige loven er under Guds vrede og forbannelse fordi de har vedtatt en ulov som strider med Guds bud. Da stortinget innførte abortloven i 1978 var faktisk et flertall av det norske folk i mot abort, men etter 33 år har folket tragisk nok snudd. Selv i blant mange kristne forsamlinger er det nå nærmest ok å ta livet av barnet dersom det er et uønsket svangerskap. Guds Ord sier: "Ve dem som urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser." Arbeiderpartiet og Gro Harlem Brundtland var pådriverne for å få innført fosterdrap og bærer et stort ansvar for de 500 000 ofre for den groteske abortloven. I 1907 sa Lebesbymannen at Herren klaget fordi sosialistene hadde lykkes i å trekke folket ned i synd og ugudelighet.

Ekteskapet vanhelliges i landet
Norge var et av de første land som innførte en ekteskapslov som sidestiller homofilt samliv med det bibelsk innstiftede ekteskapet som er mellom mann og kvinne. Etter en relativt kort periode med kirkelig og kristen motstand har den nåværende ekteskapsloven blitt allment akseptert, og mange statskirker har endog innført ritualer for å kunne gi homofile og lesbiske Guds velsignelse inn i et forhold bibelen definerer som synd. Imidlertid vil Den Hellige Ånd holde enhver kristen, enhver prest og enhver kirkelig institusjon ansvarlige fordi de velger å velsigne noe Herren omtaler som urent og vederstyggelig.

"Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!"

Hatet mot Israel florerer

Etter at sympatibølgen for jødene etter holocaust la seg, har Norge gradvis blitt et av de mest anti Israelske land i Europa. Om og om igjen fordømmer norske politikere og media den jødiske staten og under Gaza krigen i 2008 fikk vi se nordmenns sanne ansikt og holdning til Israel. I en rekke byer var det anti Israelske demonstrasjoner og i Oslo var det opptøyer i gatene. Det norske jødehatet veltet fram for fullt og saken ble ikke bedre av at fremtredende norske politikere langt på vei deltok i galskapen. Politiker røster som Kristin Halvorsen og tidligere statsminister Kåre Willoch har uten tvil vært med på å hisse opp en antisemittistisk stemning i Norge. Dette er også noe som har blitt lagt merke til i den himmelske verden.

I Syria blir daglig et titalls sivile drept av Bashar Assads brutale regime uten at nordmenn demonstrerer eller reagerer med sinne. Hvorfor vekker ikke blodbadet i Syria det samme sinnet og raseriet?

Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær.
Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.
Så vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt stående for Herrens åsyn. (Genesis 18,20-22)

Bibelens beretning om dommen over Sodoma og Gomorra er en advarsel til enhver nasjon som begår Sodomas synder. Den allmektige og hellige Gud som ser og kjenner alle ting har sett hvordan det står til også med vårt land:
"Hør Herrens ord, dere Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.
De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer fram med vold, og mord følger på mord.
Derfor skal landet visne, og alle som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisker skal utryddes."
En dom over Norge er uunngåelig dersom ikke land og folk gjør bot og vender om til Herren av hele sitt hjerte. Enhver kristen talerstol som ikke våger å forkynne sannheten om synd, dom og rettferdighet er under Guds bann fordi de ikke våger å si sannheten til folk. Litt for mange predikanter og prester våger ikke lenger å forkynne hele Guds råd til frelse og Den Hellige Ånds nærvær i møtene er erstattet av karismatisk grums manipulert frem av lovsang som repeteres i det uendelige, teknikker og endog av New Age preget kundalini kraft. Andre talerstoler blir bekledd av liberale teologer som bruker prekestolen til å promotere vantro! Hundrevis av troende samler seg omkring predikanter som lover "gull og grønne skoger" og selv selvbestaltede "healere" og "simonister" som tjener penger på Guds gave er akseptert i mange menigheter. Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen er eksempler på slike.

"Kors i flagg og grådighet i hjertet"

Jeg hørte stemmen fra Gud si: "Dere har korset i flagget, men urenhet og grådighet i hjertet," og for Gud er det som kjent hjertet som teller og ikke ytre symbolikk. Hva var så egentlig Sodomas synd? Det bildet som Bibelen tegner av Sodoma er et bilde som likegodt kunne være tegnet av Norge. På samme måte som med Sodoma er Norge et land preget av seksuell perversjon, hor, umoral, ekteskapsbrudd og homoseksualitet. Lik folket i Sodoma har også det norske folk akseptert homoseksualitet som en godkjent levemåte og på samme måte som på Sodomas tid promoterer man nå stolt sin synd og forlanger kristen aksept for noe som bibelen helt klart fordømmer: "Uttrykket i ansiktene deres vitner mot dem. Om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler, for de volder seg selv ulykke!" (Jes.3,9)

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html

http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-160-er-statsminister-jens.html
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-158-sv-og-andre-forsvarer-terror.html
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-122-hva-er-den-karismatiske.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-190-ulydige-lutheranere.html
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-156-tragedien-ved-regjeringsbygget.html
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-157-vil-det-komme-vekkelse-ut-av.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-213-utenriksminister-jonas-gahr-stre.html

Nr. 299: Jeg har absolutt ingen tiltro til den Norske kristenhet!

Nr. 299:

Jeg har absolutt ingen tiltro til den Norske kristenhet!

Mye av den forkynnelsen jeg har hørt, har blitt oppvokst med og blir forkynt i dag har svært liten åndelig verdi fordi den mangler substans, innhold og retning!

Den forkynnelsen som er gjengs i dag bringer deg ikke frem åndelig i det store og det hele, den leder deg mer til frafall enn vekkelse. Du vil ende også i fortapelsen t.o.m. dersom du blindt tror og lar deg bli ledet av mye forkynnelse som er i dag. Dette er harde ord, uten tvil. Men veldig mye av forkynnelsen har ledet deg bort i fra Kristus og Guds ord, ikke inn til Kristus og Guds ord.

Jesus sa vi skulle se på fruktene

Matt. 7. 13 Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. 15 Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! 16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

I det kristne livet gjelder det å være resultatorientert på en positiv og åndelig måte. Vi vet selvfølgelig ikke alltid hva som vil lykkes og hva vi vil lykkes med. Men når vi ser og opplever at dagens forkynnelse skaper og frembringer en avskalling og et frafall fra Guds ord, da vet vi at det er noe, eller for å si mye som ikke stemmer og er riktig! Jesus sa det selv: «Av deres frukter skal I kjenne dem».

Jeg vil nevne fem ting som dagens forkynnelse mangler og jeg savner. Og som gjør at menigheten opplever mer en åndelig tilstand som Laodikea og ikke Filadelfia tilstand som vi leser i Åpenbaringsboka om.

1.) Mangler retning.

2.) Mangelfull kost.

3.) De som er minst skikka er åndelige ledere.

4.) Det er diplomatiet som styrer menighetslivet.

5.) Det er frykt og ikke kjærlighet som binder mange menigheter i sammen.

Her kommer en forklaring på disse punktene:

1.) Mangler retning.

Skal en oppnå noe, må en ha retning, slik også på det åndelige planet.

Ord. 29.18. Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

Vi trenger åpenbaring og ha en hensikt med det vi holder på med. Når Northug, Bjørgan og alle andre idrettsutøvere trener er det for å bli best og være best når det gjelder. Dette må vi overføre på det åndelige planet. Vi skal også være «best» og «best» når det gjelder. Vi skal bli stående etter å ha beseiret alle og ikke minst Satan og vårt eget kjød.

Efes. 6. 10 For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! 11 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt.

2.) Mangelfull kost.

Det hjelper ikke med en stor visjon, hvis en spiser dårlig. For alle idrettsutøvere for å kunne oppnå maksimalt så har de funnet ut noe som en burde ha visst for lenge siden at kostholdet spiller en avgjørende betydning. Og da skal en ikke bare spise. Men en trenger å spise også hva en vil oppnå av resultater. En vektløfter kan ikke spise hva en Marathon løper trenger og motsatt. Slik er det også på det åndelige område. Guds ord er som mat, som vi trenger å næres ved hver dag og hele livet igjennom.

Matt. 4. 4 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
1. Pet. 2. 2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse.

3.) De som er minst skikka er åndelige ledere.

Nå i endetiden skal en på en spesiell måte ikke kunne ønske og ville ha sannheten. Derfor er det da viktig å være åpen for at det vil snike seg inn ulver i fåreklær. Paulus sier at etter min bortgang skal følgende skje:

Ap.gj. 20. 29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

Det skal bli så ille før Jesus kommer i enkelte sammenhenger, at en ikke kan utså sannheten.

2. Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.

4.) Det er diplomatiet som styrer menighetslivet.

Vi ser på f. eks på Døperen Johannes, han sto frem usendt fra Gud.

Joh. e. 1. 6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes.

I dag så blir det mer og mer at en må og skal ha bibelskole, de rette kontaktene, ha annerkjennelse hos de alle fleste. Alt dette er i og for seg riktig. Men når Gud kaller et menneske til tjeneste, uten alt dette, så må og skal en være åpen for dette. Gud er mye større en våre menneskelige rammer og hva vi legger til grunn. For Gud er vårt indre liv og vårt hjerte, det avgjørende for alt i Guds rike og Guds menighet. Herren er ikke som vi mennesker, han ser til hjerte.

1. Samuelsbok 16. 7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.

5.) Det er frykt og ikke kjærlighet som binder mange menigheter i sammen.

Når en er redd og ikke tør si hva en mener og tror, for da sårer en og en mister også i enkelte tilfelle stillingen sin som Evangelist, Pastor etc. Da vet vi at det er frykt og ikke kjærlighet som holder en oppe i tjenesten. Frykt for å miste stillingen er en av grunnene til at så mange ikke går videre med Gud. De aller fleste forkynnere kommer aldri med noe «nytt» i fra Guds ord, men holder seg til det vante og kjente. Jesus, Paulus, Johannes, Peter og mange andre som vi leser om i Guds ord, de tørt å bryte med det «gamle» for å gå inn i det «nye»! De lot aldri frykten eller noe annet styre seg, men de holdt frem Guds ord. For de første kristen var det mange ting å bryte med for å gå videre med Gud. Bl. a brøt de med alle jødiske forskrifter og ritualer, og holdt seg kun til noen få ting av loven. Det som de holdt seg til av loven leser vi i Ap.gj. flere plasser, de bar omkostningene for å gå med Gud.

Ap.gj. 15. 28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: 29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel

Gud selv gav de første kristne disse forordninger, og når noen brøt de forordningene, så ble de hardt til rette sagt og de ble regnet for å være blant de som gikk imot den frie nåden i Kristus Jesus. Apostelen Peter gjorde den en gang og ble kraftig irettesatt.

Gal. 2. 11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham. 12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen, 13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri. 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder.

Selv Apostlene måte holde seg til Guds ord. Det er ikke immunitet for noen, alle er vi underlagt Guds ord, ingen er fritatt!

Har nå gått igjennom en del sider og punkter hvorfor menigheten i dag er det den ikke er hva den skulle og kunne vært. Hva er da løsningene? Det er at alt som ikke er rett, blir jevnet ut.

Sakarja 4. 4 Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre? 5 Og engelen som talte med mig, svarte: Vet du ikke hvad dette er? Jeg sa: Nei, herre! 6 Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud. 7 Hvem er du, du store fjell som reiser dig foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppstenen frem under høie rop: Nåde, nåde være med den!

Dette er da Guds løsning, at han får selv komme til! Løsningen er ham selv.

Dette er løsningen:

1.) At en får en klar retning i forkynnelsen og menighetslivet.

2.) Den åndelige kosten blir rik og slik den skal være og hele Guds råd til frelse blir forkynt

3.) De som er mest skikka er åndelige ledere og det blir opplæring av nye Hyrder når de eldre trekker seg tilbake.

4.) Det er kjærlighet, enhet og tilgivelse som styrer menighetslivet, ikke frykt og diplomatiet.

Dette blir som motsatsen til hva som har gått galt i kristen Norge. Det hjelper ikke med en 1000 årige kristendom historie når en ikke har fulgt boka. Har enn en fin kokebok og leser oppskriften, men etterpå gjør en som en selv vil allikevel. Det er akkurat dette skriften advarer imot flere plasser, men som er så vanskelig for oss å etterleve og etterfølge. Jesus vil ikke ha tilhengere og sympatisører, men etterfølgere. Hva sa Jesus?

Dette er en artikkel av David Wilkerson som han skrev rett før Satan også fikk han av sporet. http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-282-dde-david-wilkerson-fr-tiden.html Begynt er ikke fullført, Gud kaller oss til å holde ut inntil enden og stå med ham hele livet igjennom. Også når vi nærmer oss veis ende! Her tar jeg med til slutt hva Wilkerson skrev i 2004 før Satan fikk sporet ham av.

Hva er Jesu Kristi sanne evangelium? Selv de fleste ikke-troende vet at Bibelen inneholder fire evangeliefortellinger, Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Hva er så kjernen i disse evangeliene, eller de "gode nyhetene"? Når vi kristne snakker om Jesu Kristi evangelium, hva er det da vi taler om?

Skriften gir oss flere definisjoner på hva dette evangeliet er. Og vi skal bruke disse bibelske definisjonene for å bestemme hvorvidt Kristi sanne evangelium er levende i hans egen kirke.

La oss se på disse definisjonene:

1. Jesus sa at hans menighet bærer et kors og lever i selvfornektelse.
Herren sa til Peter: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg." (Matt. 16:24).

Det er klart at å tilhøre Jesu kirke betyr mer enn å bare tro på ham. Mange kristne i dag gir ganske enkelt "Jesus sin stemme." Deres holdning er "Jeg stemte på Jesus. Det gjør meg til et medlem av hans parti." Men med en gang de har avgitt sin stemme, så går de bort og glemmer alt som har å gjøre med hans Herredømme over sitt liv.

Jesus sier at å tilhøre hans menighet betyr mye mer enn det. Det betyr å forplikte seg på å følge ham. Og det innbefatter et liv i selvfornektelse og å ta opp et kors. "Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." (Matt 10:38).

Vår Herre gjør det klart for oss: "Dersom du er i min kirke, så vær forberedt på å bli forfulgt for din tro på meg. Vær forberedt på å nekte deg selv all berømmelse, anerkjennelse og verdens jag etter fornøyelser. Folk kommer til å nagle deg til et kors av nedlatenhet, et kors av fremmedgjøring. Og det vil de gjør fordi du hungrer og tørster etter meg. Dersom du tilhører min kirke så er det sikkert at et kors vil komme."

Faktum er at Kristi kirke aldri har vært godtatt av verden. Og den vil heller aldri bli det. Dersom du lever for Jesus, så trenger du ikke å trekke deg bort fra andres selskap: de vil trekke seg bort fra deg. Alt du trenger å gjøre er å leve for ham. Plutselig vil du finne at du blir bebreidet, avvist og kalt ond: "... menneskene hater dere, og ... støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld." (Luk 6:22).

Men Jesus legger til at dette er veien som fører til sann oppfyllelse: "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det." (Matt 16:25). Med andre ord: "Den eneste måten du kan finne mening i livet på, er å gi alt ditt eget for meg. Da vil du finne sann glede, fred og tilfredsstillelse." Kristus forteller oss: "Min menighet er uten flekk og rynke. Så når du kommer til meg må du være villig til å legge bort all synd, Du må overgi alt til meg, dø helt fra deg selv, fra alle ugudelige ambisjoner og fra egoet. I tro vil du bli begravet med meg. Men jeg vil oppreise deg til et nytt liv."

Tenk på hva det betyr å være uten flekk og rynke. Vi vet at en flekk er noe vi har sølt på oss, men hva med rynken? Har du noen sinne hørt uttrykket "en ny rynke"? Det betyr å legge en ny idé til et allerede eksisterende konsept. En rynke, i den sammenhengen, hentyder på dem som prøver å trekke fordeler av evangeliet. Det antyder en lettvint måte å vinne himmelen på, uten en full overgivelse til Kristus.

Det er denne slags evangelium som blir forkynt i mange kirker i dag. Forkynnelsen er bare rettet mot å dekke folks behov. Men når jeg leser Jesu ord så ser jeg at denne slags forkynnelse ikke strekker til. Den utfører ikke evangeliets sanne verk.

Misforstå ikke: Jeg er ikke motstander av å forkynne trøst og gi styrke til Guds folk. Som en Herrens hyrde er jeg kalt til å gjøre nettopp det. Men dersom jeg bare forkynner for folks behov, og overser Kristi kall til å legge ned våre liv, så vil de sanne behovene aldri bli dekket. Jesu ord er klare: våre behov blir dekket ved at vi dør for selvet og tar opp hans kors.

2. Jesu kirke er et sted hvor syndere omvender seg fra sine synder med hjertet og munnen.
Jesus erklærer: "Min kirke er et sted hvor man omvender seg åpent og uten å skamme seg." Apostelen Paulus stadfester sannelig: "Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst."

"Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme." (Rom 10:8-11).

Sagt ganske enkelt så blir vi ført til frelse gjennom vår åpne bekjennelse om at vi har omvendt oss. Jesus sier: "Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere." (Matt 9:1|3). Og, sier han, omvendelsen er kilden til vår helbredelse og gjenopprettelse: "Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse." (Luk 5:31-32).

Kjære, dette er gode nyheter. Jesus forteller oss at: "I min kirke blir alle helbredet gjennom omvendelsen. Det betyr ingenting hvem du er - de fysisk nedbrutte, de mentalt syke, de åndelig syke. Alle må de komme til meg på samme måte. Og alle vil de finne helbredelse gjennom omvendelsen."

Jeg spør deg: hvor mange kirker har fremdeles sitt alter åpent for mennesker med hjertesorger og som kommer frem for å omvende seg? Hvor mange pastorer har sluttet å gi invitasjoner til dette viktigste av alt åndelig arbeid? Og hvor mange troende har mistet all følelse for sitt behov for å bekjenne synd?

Så hva er det sentrale budskapet i Kristi evangelium? Han gjør det klart gjennom Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I disse fire evangeliene forteller han oss: "Dette er det budskap jeg forkynner i min kirke. Dette er mitt budskap til alle syndere."

Først av alt: "kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. Han sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!" (Mark. 1:14-15). Hva var Jesu første budskap? Han forkynte omvendelse.

Til noen kristne vil dette høres ut som skarp tale. De vil svare: "OK, men hvor sterkt prekte Jesus omvendelse?" Lukas svarer på det i sitt evangelium. Jesus sa til sine tilhørere: "Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis." (Luk. 13:5).

Velkommen til den kirke der det er sorg over synden.
Du kan tro at Kristi evangelium om omvendelse høres ut som en nedtur. Men Paulus sier det motsatte. En omvendt hjerte fører det sanne liv med seg: "For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer." (2.Kor. 7:10).

Omvendelse var også kjernen i den aller første preken etter Kristi oppstandelse. Peter fortalte folkemengden som var samlet på pinsedag: "Jesus fra Nasaret ... ble forrådt ... og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender." (Apg 2:22-23).

Da folket hørte dette kom de under en sterk overbevisning om synd. Det forkynte Ord stakk dem i hjertet, fordi den Hellige Ånd hadde kommet i all sin kraft. Og i følge Jesus er dette nettopp den Hellige Ånds verk. Han sa at den Hellige Ånd kom for å "overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom." (Joh 16:8).

Folkemengden ble så berørt at de ikke kunne bevege seg. Plutselig sto selve spørsmålet om liv og død for dem. Så de ropte ut til Peter og spurte hva de skulle gjøre. Han svarte dem: "Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse ... La dere frelse fra denne vrange slekt!" (Apg 2:38, 40).

Dette avsnittet illustrerer omvendelsen som selv kjernen i Jesu budskap. Dersom det ikke er noen overbevisning i budskapet - ingen sannheter om synd og skyld, ingen stikk i hjertet - så er den Hellige Ånd ganske enkelt ikke i det. Han er ganske enkelt ikke tilstede i slik forkynnelse.

Jeg tenker på alle de "overbevisningstomme" forkynnerne som er ansvarlige for sjelene til hundretusener av kristne. Deres forsamlinger er nedlasset med synder, og deres misgjerninger korsfester daglig Kristus på ny. Det er fullstendig tragisk. Det disse menneskene trenger er et budskap fra en forkynner som ikke er redd for å fortelle dem at "dere har syndet mot Kristus." Men det helt motsatte skjer. Folket blir faktisk fastholdt i sine synder av hyrder som går på kompromiss.

Esekiel sier om slike forkynnere: "Ved løgn gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så jeg kan la ham leve." (Esek 13:22). Profeten sier: "Dere har gjort den rettferdige sorgfull med sin overfladiske forkynnelse. Og dere har oppmuntret de sensuelle til å synde enda mer, uten skamfølelse. Dere har gitt dem løgner om det evige liv. Nei! Dere frarøver disse menneskene det evige liv. Dere har gjort Guds nåde om til lidderlighet."

Paulus sier at en dommens dag kommer snart. Og av den grunn skal vi forkynne evangeliet med enda større overbevisningskraft, etter som dagen nærmer seg. Vi skal irettesette og formane og gjøre det med tålmodighet og kjærlighet. Det kommer virkelig en dag da enhver hyrde skal stå for Herren og gjøre regnskap for alt han har forkynt. Gjorde han de rettferdige sorgfulle? Styrket han de ugudeliges hender? Eller fremla han det overbevisende Ordet uten frykt, under en hellig salvelse?

Faktum er at Peter var ikke interessert i å fornærme folkemengden på pinsedag. Hans eneste hensikt var å vise dem sannheten. Og når den Hellige Ånd åpenbarer sannheten så gir det overbevisning om synd. Den trenger dypt inn og gransker ethvert område av hjertet.

Det er trist men sant at dette ikke skjer i mange kirker i dag. Ikke bare er den Hellige Ånd fraværende i slike kirker, men han er ikke engang velkommen. Vår tjeneste mottar brev etter brev som gjentar det samme refrenget: "Jeg har en nabo som jeg har vitnet for i månedsvis. Han går gjennom en skilsmisse ... hun har et alkoholproblem ... han har en affære på si ..."

"Så jeg tar dem med til kirken og håper at de vil høre et ord om sin tilstand, og sitt behov for Herren. Men min pastor sier aldri et ord om synd. Det er aldri et ord der som gir syndenød, som utmaler behovet for Jesu rensende, frigjørende makt. Så min nabo drar derfra enda mer trygg i sin synd."

"Hvilken tragedie! Hvor sorg det må gjøre Gud at flere mennesker blir trygge i sine synder innefor kirken enn utenfor!

Andre skriver: "Jeg går i en såkalt 'syndervennlig' kirke, men jeg makter det ikke lenger. Hver uke får vi et spørreskjema i hånden som ber oss krysse av for hvordan vi likte gudstjenesten. De ønsker å vite: 'Var musikken for høy? Var dramastykkene for lange? Var prekenen morsom?' Pastor David, jeg går i kirken for å finne håp for mine fortapte slektninger. Men i stedet blir jeg bedt om å bedømme underholdningen."

Ifølge Jesus kan ingen bli befridd fra synd - ingen blir noensinne stilt overfor sannheten - uten den Hellige Ånds overbevisende nærvær og kraft.

3. Jesu kirke er et sted hvor du må regne med å høre et hardt, urovekkende budskap.
Se for deg denne scenen da Jesus talte til sine etterfølgere: "Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen - ikke slik som fedrene åt, og døde. Den som eter dette brød, skal leve i evighet. Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. Mange av hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem? Men da Jesus visste med seg selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette?" (Joh. 6:58-61).

Legg merke til at Jesus her talte til troende. Hva var de harde ordene de reagerte på? Det var: "Dere må ete mitt kjød og drikke mitt blod ellers kan dere ikke ha liv i dere. Mitt kjød er mat, og mitt blod er drikke. Og evig liv kommer bare gjennom å ete dem."

Det "syndervennlige" evangeliet sier: "Dere kan ikke preke den slags. Syndere vil aldri forstå det. Drikke blod og ete kjøtt? De ville tro vi var barbarer. Vi må forandre på ordene for å gjøre dem mer tiltalende. Ellers vil det støte mennesker, spesielt ikke-troende."

I Kristi sanne kirke vil det komme støtende ord. Ja, i denne kirken vil du få høre et budskap med gode nyheter, et kjærlighetens evangelium, med nåde, barmhjertighet og langmodighet. Men i Kristi kirke er det også et budskap som man ikke bør våge å tukle med. Og det budskapet innbefatter forkynnelse om Kristi blod og hans kors.

Jesus så at mennesker ble sjokkert over hans ord. Så han spurte dem i hovedsak. "Støtet jeg deres følelser? Er dere brydd over at jeg forteller sannheten?" Så uttaler han: "De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv." (Joh 6:63). Han gjorde det krystallklart: "Det dere blir støtt av er selve det budskapet som gir liv." Hvordan reagerte hans etterfølgere? "Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham." (Joh 6:66).

Hva sier Jesus om sitt evangelium her? Han stadfester ganske enkelt at budskapet om hans blod og hans kors er støtende. Men allikevel er det det eneste evangelium som fører til evig liv. Selv om det er slik, er det allikevel noen som ikke vil godta det. "Men det er noen av dere som ikke tror." (Joh 6:64).

Disse Jesu ord blir stadfestet i mange kirker i dag. Utrolig nok så er det mange forsamlinger som har fjernet alle henvisninger til Kristi kors i sine møter. Pastorene nevner det ikke i sine prekener. Sanger om blodet har blitt fjernet fra kirken. Alt dette blir sett på som å være for støtende.

Men Jesus advarer: "Det spiller ingen rolle hvor støtende mine ord synes å være for deg. Du kan ikke forandre dem. Mine ord skaper liv. Og du må fordøye dem slik du gjør med mat og drikke, å la dem strømme ut i hvert fiber i ditt vesen. Derfor skal du ikke pakke inn det jeg sier i bomull. Dersom du fjerner blodet og korset fra din forkynnelse, så avskjærer du de søkende fra det eneste håp om evig liv."

"Budskapet om frelse ved blodet kan bare forståes gjennom den Hellige Ånd. Men det skal forkynnes selv om det blir misforstått. Så stå modig opp og forkynn mitt evangelium uansett hvilken respons du får. Det er det eneste Ord som frelser."

Vi ser en tilsvarende scene hos Matteus: "Han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge ... Og de tok anstøt av ham." (Matt 13:54, 57). Selv Jesu egne disipler kom til ham og sa at hans budskap var støtende: "Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ord?" (Matt 15:12). I dette avsnittet var det ikke folket som ble støtt, men de religiøse lederne. Folkemengden mottok øyensynlig det Jesus sa. Men hyrdene ble rasende.

Dersom vi tilhører Kristi kirke kommer vi til å høre sterke, overbevisende budskap som støter vårt kjød.
Dersom du er i Kristi kirke så vil det komme harde budskap fra den Hellige Ånd. Hvorfor? Fordi Ånden roper i oss ut mot alt vi tenker, sier eller gjør som er av kjødet. Jesus sier: "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott." (Matt. 15:19).

Men tegnet på enhver sann etterfølger av Jesus er at han underkaster seg ethvert ord av Kristus. Denne tjeneren elsker irettesettelse på grunn av det resultat det frembringer i hans hjerte. Han ser den forandring det fører med seg, og han vet at det er liv for ham.

Dypt der inne så er dette også grunnen til at syndere kommer til Guds hus. Det er ikke bare for å bli regnet med som et nytt nummer i en stor forsamling. Men det er å bli funnet av Gud, fordi i sitt hjerte vet han at han er fortapt. Hans sjel er ikke i hvile, og han har hatt for mange søvnløse netter. Han ønsker svar, sannhet, virkelig forvandling, fordi han aner at han er på en reise mot helvetes avgrunn. Og han trenger ikke en troende eller en pastor som forteller ham at alt er bare i orden med ham.

Denne synderen kan selvfølgelig ta anstøt dersom han hører Kristi evangelium. Han kan bli sint og trampe ut. Men han vil ikke glemme det han hørte. Og den Hellige Ånd vil bruke det til å åpenbare sannheten for ham.

Vi har alle lært at Kristus er sin egen kirkes hjørnestein. Paulus sier at denne hjørnesteinen også er en snublestein: "Som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme." (Rom 9:33). Peter kaller også Jesus en anstøtsklippe: "Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt." (1.Pet. 2:7-8).

Peter kunne fortelle deg direkte hva som skjer dersom du prøver å kvitte deg med korsets budskap. Han tok anstøt da Jesus forutsa sin død for disiplene. "Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!" (Matt 16:22).

Men Jesus svarte ham med disse gjennomtrengende ordene: "Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til." (Matt 16:23).

Her er et eksempel på hvordan Satan kan plante en forførelse til og med i en gudfryktig hyrde som elsker Kristus. Og du kan vedde på at Peter aldri glemte sin Mesters ord. På samme måte i dag skal enhver tjener og troende gi akt på Kristi advarsel: "Mitt kors og mitt blod kan støte deg. Men dersom du skammer deg over mitt budskap, eller prøver å dempe dets innhold, da er du til anstøt for meg. Da representerer du ikke mitt Ord eller min kirke."

4. På hvilken måte tror du Jesus ville starte en kirke i din by eller på ditt sted?
Det første Kristus ville gjøre var å gå på en gråteturné gjennom ditt hjemsted. Skriften forteller oss: "Da han kom nær og så byen (Jerusalem), gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne." (Luk 19:41-42).

Hva var det som fikk Jesus til å gråte? Det begynte med en hjerteskjærende vandring han gjorde rundt omkring i byen. Han ble overveldet av sorg over synet av såkalte religiøse mennesker som ikke hadde noen fred. Disse menneskene hadde avvist sannheten til fordel for eventyr. Og nå fulgte de en død form for religion. De var sauer uten sanne hyrder.

Nå er jeg ikke ute etter å dømme noen pastorer eller forkynnere. Men jeg ønsker å spørre alle som leser dette budskapet: Kan du forestille deg din pastor kjøre gjennom stedet der du bor og gråte over det? Hvilket annerledes bilde Jesus gir oss i forhold til så mange av de som tegner og planlegger å bygge menigheter i dag. Disse mennene går fra dør til dør og spør folk om hva de ønsker i en kirke: "Hvor lenge skulle du ønske at talen varte? Femten minutter? Ti?"

Jesus var vitne til noe av det samme på sin tid. Da han gikk gjennom tempelet så han bordene til pengevekslerne, tjenere som forhandlet med ting til gudstjenesten. Det fantes ingen sann bønn, ingen frykt for Herren. Og Kristus gråt over alt dette og ropte ut: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule." (Luk 19:46).

Jeg spør deg: ville Jesus gråte over det han ser i din kirke i dag? Ville han finne din pastor i nød over fortapte sjeler? Eller ville du finne at han gjorde profitt på ting som er hellige i Guds øyne? Ville Kristus finne sitt folk i bønn? Eller ville han finne dem opptatt i travelhet og programmer med fokus på sine egne interesser? Med en gang Jesus var ferdig med sin gråtetur rundt i din by ville han da rose sitt folk? Eller ville han komme med denne advarselen: "Dere er blinde for den tiden dere lever i. Dommen står for døren, men dere er mer lik verden enn noen gang før. Hvorfor ber dere ikke og søker meg om styrke og visdom til å forstå tidene?"
Gud hjelpe oss til aldri å tynne ut hans evangelium. Dersom du har en pastor som forkynner Kristi sanne evangelium så nøder jeg deg: oppmuntre ham! Og be for ham. Takk Herren for at deres utnevnte hyrder ikke støtter seg til kjendispredikanter for å trekke mennesker.

Og vær takknemlig for at den hellige ånds nærvær får lov til å gjøre sitt verk i deres midte. Når Jesu Kristi evangelium blir forkynt med overbevisning så vil himmelen åpne seg og djevlene flykte!

Relatert linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-aandelige-kampen
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bergpreken
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=konsekvensen-av-kong-davids-synd
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=de-kristne-i-norge-er-misledet-i-troen
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kristne-i-norge-sover

lørdag 24. desember 2011

Nr. 298: En menighets utvikling!

Nr. 298:

En menighets utvikling!

1. Kor. 12. 28 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profet, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.

En menighet har en begynnelse, med en Apostel

En menighet starter med en Apostel som forkynner evangeliet og leger et grunnlag i menigheten. Både med nye mennesker i menigheten og et læremessig grunnlag som menigheten skal stå for og ved. Samtidig bygge videre på.

2. Kor. 12. 12 En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger.

Når menigheten har «satt» seg

Så skal både profetene og lærerne komme til rette.

Ap.gj. 13. I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus

Dernest kommer menigheten inn i «faste» former

Menigheten går videre, og da er det om å gjøre at hele menigheten får del i nåden, aktivitetene og tjenestegavene. Dette er avgjørende for at det åndelige livet skal blomstre, eller en går inn i stillstand og tilbakegang. Da blir enn et kirkesamfunn, ikke en bevegelse lengre.

Joh. Åpenb. 2. 4 Men jeg har imot dig at du har forlatt din første kjærlighet.

Min erfaring er at menigheten på ingen måter har tatt ut sitt potensiale her i Norge. Slik som den første menigheten gjorde, ikke minst menigheten i Efesus gjorde det. Les Efeserbrevet og Ap.gj. 19-20. men selv for den menigheten kom det tilbakegang og stagnasjon inn. Derfor må vi alle passe på at ikke dette skjer, at noen eller de aller fleste blir liggende etter på veien. Dette skjer dessverre så altfor ofte, jeg taler ikke om de er frelst, men at de ikke tjener Gud med det fulle potensiale.

De åndelige embetene

Selv om mennesker svikter og til tider misbruker sitt åndelig embete, så skal embete allikevel være intakt og fungere i menigheten.
http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne

Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt.

Dette ordet er veldig viktig. Nå har vi alle en del av nåden og i et begrenset omfang. Vi får også av nåden etter som vi trenger det og som vi blir tilmålt, også fra Guds side. Rom. 12. 3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.

8 Derfor står det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene gav han gaver.

Dette er hentet i fra Salme 68. 19 Du steg opp til høyden. Du førte fanger med deg og tok gaver blant menneskene, ja, selv blant opprørere. Der ville du bo, Herre Gud.
Det var blant menneskene Gud tok seg ut tjenere for hans sak og gjerning, selv blant opprøre blant dem.

9 At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned i jordens dyp.

For at vi skulle få del i denne nåden. Så måtte en gå foran og bane og åpne vei. Det var han som steg ned og la av seg sin Guddomsmakt og drakt, Sønnen Jesus Kristus.

10 Og han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.

Han som steg ned og døde en forbryters død, Jesus Kristus. Han steg også opp over alt for at vi skal være der han er. Først i Ånden, dernest også i det fysiske. Den stillingen vi har i dag i Kristus, skal vi også en dag erfare fult ut.

11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.

Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren.
Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.
I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær.
Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning!
Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter.
Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14.
Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene!

12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp,

Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20).

13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde.

Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus.

14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.

Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle.
2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.

15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning.
Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss!
Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.
1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (sitat slutt).

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Hvordan-lede-en-menighet
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-22.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-33.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-54-sekter-eller-ikke.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-78-er-de-fleste-kristne-menigheter.html
http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html
http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf